yoga blue bg
No Frame

English

tydal2.jpg

IN THE FOOTSTEPS OF NANSEN 1988

One hundrer years after Fridtjof Nansens famous journey over Greenland - Asle T. Johansen was the leader of an expedition which crossed the inland ice on Greenland.

They used authentic copies of Nansens equipement, both in the sledges, clothes and more. For instance; they navigated with a sextant without any other modern equipement as support. They went in the same route as Nansen - from Umvik in the west to Godthåp in the east.

A major difference though was that Nansen did his expedition in the summertime, but Johansen and his men did it during the winter. That led to extra strain and stress, and tested both the men and equipement when the temperature dropped to minus 50 degrees Celsius.

The expedition was a great success. Columbus film in Denmark made a film "The Track" about the expedition and this documentary was shown in many countries, and six times at Discovery Channel.

IN THE FOOTSTEPS OF AMUNDSEN 2011

On the 14. of December 2011 is it 100 years since Roald Amundsen was the first to reach the South Pole. Amundsens achivement is the Norwegian equivelent to the moonlanding, and then all the white parts on the map of the wolrd had been conquered.

As Johansen did the expedition in 1988 to celebrate Nansen, he also wants to honora Amundsen with an expedition to the South Pole in the same track as Amundsen. Again with

Foto: G. Grindhaug

Til Sydpolen - 100 år etter

1911- 2011

Kontakt

trekarerslede400.jpg

I Amundsens fotspor 2011

i 2011 er det 100 år siden Amundsen nådde sørpolen og 150 år siden Nansen ble født. Disse begivenhetene markeres i et nasjonalt jubileum som denne ekspedisjonen er en del av.

No Frame
No Frame

I 1988, 100 år etter Nansens berømte ferd over Grønland gjennomførte vi en ekspedisjon over innlandsisen med nøyaktig kopi av Nansens opprinnelige utstyr. Vi gikk den samme ruta fra Umivik i øst til Godthåp i vest. Som kjent gikk Nansen om sommeren mens vi gikk om vinteren. Det medførte temperaturer helt ned mot 50 minusgrader som satte både deltagere og utstyr på en ekstra hard prøve.

Ekspedisjonen i 1988 var en heder til vår store polarhelt. I Nansens fotspor, klær, utstyr og ånd skulle vi markere begivenheten. Vi skulle komme så nær opp til det Nansen gjorde og se om det var mulig å gjennomføre dette 100 år etter. Bl.a. navigerte vi med sekstant uten moderne hjelpemidler.

Turen over Grønland var også en vitenskaplig reise hvor vi sammen med professor Norman ved Aker universitetssykehus forsket på kroppens reaksjoner under ekstreme fysiske og psykiske belastninger. Resultatene var svært interessante og ble offentliggjort i «Artic Medical Reseach». Vi gikk på sulterasjoner og ren viljestyrke. På egen kropp i kamp med det gamle utstyret fikk vi kjenne hvilken prestasjon Nansens historiske ferd var. Og vi fikk del i en naturopplevelse og frihetsfølelse som hvisket bort hundre års tidsforskjell. Det var også det Nansen søkte og fant.

Ekspedisjonen ble en stor suksess. Columbus film i Danmark laget filmen "The Track" av turen som vant pris for beste dokumentar det året. Filmen ble vist i en rekke land og bl.a. 2 ganger på NRK og hele 6 ganger på Discovery channel.

Foto: A.T. Johansen

Facebook
Facebook

http://www.humanedgetech.com/expedition/spamund/

Facebook

Kontakt Irene Ojala HER

Til Sydpolen 100 år etter har engasjert Irene Ojala, Arctic Footprints, til å promotere ekspedisjonen. Irene har valgt å løse dette arbeidet med å invitere en skoleklasse ved fem ulike skoler i Norge til å delta i Skoleprosjektet Mot Sydpolen 100 år etter, en polarhistorisk tidsreise slik barn ser det.

Nansen-Amundsen-året 2011 er også en del av barn- og unges historie. Det er derfor viktig å se Amundsens sydpolekspedisjon i 1911 og vår ekspedisjonen, Mot sydpolen 100 år etter, med barns øyne fordi barn og unge kan bringe nye tanker inn i forståelsen av våre polarhelter. Vi vil komme tilbake til skoleprosjektets innhold, fortelle hvilke skoler som er med og hvilke spennende oppdrag de skal gjennomføre.

Det blir garantert spennende og utfordrende!

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Fusce tempor arcu ac urna. Fusce congue eleifend mi. Pellentesque metus sem, elementum eu, rhoncus sed, gravida sit amet, nulla. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Aenean condimentum, odio quis pharetra dignissim, diam nisl dignissim diam, eu interdum magna erat sit amet felis. Etiam non felis at urna tempus luctus. In ullamcorper nisl congue elit. In convallis nibh vitae justo. Quisque ac lectus vitae sem consequat sagittis. interdum magna erat sit amet felis. Etiam non felis at urna tempus luctus. In ullamcorper nisl congue elit. In convallis nibh vitae justo. Quisque ac lectus vitae sem consequat sagittis.

lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Fusce tempor arcu ac urna. Fusce congue eleifend mi. Pellentesque metus sem, elementum eu, rhoncus sed, gravida sit amet, nulla. Lorem ipsum dolor sit amet. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Fusce tempor arcu ac urna. Fusce congue eleifend mi.

ABOUT

About Picture
No Frame

Prosjektet som dere er med på kunne vi ha løst ved å invitere til en konkurranse. En konkurranse hvor hver enkelt elev skal arbeide for å lage den beste tegning fra sydpolen, skrive den beste stilen om sydpolen eller lage den beste elev- eller skolemappe.

For å si det slik: en stilkonkurranse med 100 innleverte stiler får en vinner og 99 tapere. Ingen får vite hvor god stilen deres var, bare at de tapte for den ene. Slik er det også med tegningene som elevene lager. Man trekker ut den ene fine som lærere eller prosjekt-leder liker best, mens flertallet ikke får verdsatt sitt produkt.

En annen løsning kan være at elevenes egenskap og interesse skal brukes som grunnlag for å stemme på den som mest ligner en polarhelt. Et spørsmål er imidlertid viktig å stille: Er det nødvendig å ligne noen andre enn seg selv?

Vår målsetning er at elevenes presentasjoner skal bli til en bok. Arbeidet med å plukke ut tekster og tegninger/ bilder, som skal være med i boken, vil bli utført av tre personer. Vi vil velge ut de tekstene, bilder eller tegningene som viser engasjement, innlevelse og kreativitet. Teksten må treffe, og for å skrive en slik tekst må elevene være seg selv, tenke selv og ikke tenke konkurranse.

En ekspedisjon til sydpolen krever samarbeid. Hvis noen i gruppen begynner å konkurrere skapes det grobunn for manglende tillit, intern splid og manglende mestringsfølelse. Gjennom samarbeid vil alle føle glede når målet er nådd.

Nansen-Amundsen-året 2011 er også en del av barn og unges historie.

Det er derfor viktig at barn og unge får lov til å prege jubileumsåret. Å se Amundsens sydpolekspedisjon i 1911 og vår, Til sydpolen 100 år etter, med unge menneskers øyne er viktig fordi barn og unge vil bringe nye tanker inn i forståelsen av våre polarhelter, de gamle og de som nå er på vei mot sydpolen.

Prosjektet Til sydpolen - 100 år etter er, slik Asle T. sier det, en kulturhistorisk reise. Det er et prosjekt som bygger på å hylle vår polarhelt Roald Amundsen. Det er imidlertid ønskelig å bringe prosjektet videre slik at elevene, ut fra sin alder og ståsted, kan få mulighet til utvikle en historiebevisst forståelse om hva historien har å si får vår samtid, og løfte tankene og kunnskap inn i framtiden. Tre årstall er derfor lagt til grunn fore elevenes arbeid.

Skoleprosjektet er kommer godt i gang - og dere kan se bilder fra Støver skole og bilder av teltdelene fra Gosen skole på skoleprosjekt sidene